Lille marken sitter på kvisten,
ytterst på kvisten
Åler seg framover
milimeter for milimeter
på den tynne tynne kvisten
Matte lysegrønne kuler
på rekke og rad
i solstrålene
Uten øyne,
uten å vite hvor langt
det er ned
Endelig når den
bjørkebladet,
reisens mål
Jafser i seg
store flak
Blir enda rundere
Tygger og tygger,
til baldet er helt
borte
Da snur den seg
og krabber videre
til et nytt blad
av M.E.
