Igjen.
Og uten et ord.
Hva kan vel jeg si av betydning
når jeg er i nærvær av
dette mennesket?
Hva kan vel jeg si av betydning
som kan måles mot den
sprudlende latter og snøskred
av en monolog som får meg til å
atter nyte livet.
Så jeg bruker heller tiden
til å betrakte.
Kan ingenting annet enn å se
på henne.
På deg.
Igjen.
