Jeg ser på trærne. De ser
så triste ut der de står i
pøsregnet. Grenene henger ned
som visne armer. Ensomme, selv
om de står midt i skogen.
Rastløse, selv om de står på
samme sted som i fjor. Venter
på at noe skal skje, men
det gjør aldri det.
Så er vel mennesket som
trærne, tenker jeg, og
fyrer på med ved.
av Gunnar R Tjomlid